Tilbake til artiklene
Artrose · 7 min lesing

Artrose — guide til symptomer og behandling

Artrose, eller slitasjegikt, er en av de vanligste leddsykdommene i Norge. Denne guiden forklarer hva som faktisk skjer i leddet, hvorfor trening er en av de beste tiltakene du kan gjøre — ikke noe som forverrer det — og når det er grunn til å søke behandling.

Hva er artrose?

Artrose — på folkemunne ofte kalt slitasjegikt — er den vanligste leddsykdommen vi har. Navnet «slitasjegikt» er litt misvisende: det høres ut som ren nedslitning, men i praksis er artrose en aktiv prosess der leddbrusken gradvis endrer seg, og leddet reagerer med mindre svekket funksjon, stivhet og periodevis smerte. Det er nettopp derfor artrose kan påvirkes gjennom behandling og trening — det er ikke bare noe som «slites ut» og forblir sånn.

Artrose kan ramme de fleste ledd, men er vanligst i:

  • Kne — den hyppigste lokalisasjonen
  • Hofte
  • Hender
  • Også rygg og skulder kan rammes

Hvor vanlig er artrose?

En norsk befolkningsundersøkelse (Ullensaker-undersøkelsen) fant at 12,8 % av de spurte hadde fått påvist artrose av lege — betydelig høyere hos kvinner enn hos menn. Fordelt på ledd var forekomsten 7,1 % i kne, 5,5 % i hofte og 4,3 % i hånd. Artrose er også en av hovedårsakene til at man til slutt kan trenge en leddprotese — i 2023 ble det satt inn over 19 500 hofte- og kneproteser ved norske sykehus, en rekordhøy andel av dem knyttet nettopp til artrose.

Symptomer

Artrose utvikler seg som regel gradvis. Vanlige tegn er:

  • Smerte i leddet ved belastning, som ofte roer seg i hvile
  • Stivhet, spesielt om morgenen eller etter å ha sittet stille
  • Nedsatt bevegelighet i leddet over tid
  • Periodevis hevelse
  • En følelse av at leddet knirker eller knaker ved bevegelse

Symptomene varierer ofte gjennom perioder — noen uker med mer smerte, etterfulgt av roligere perioder. Det er normalt, og ikke nødvendigvis tegn på at tilstanden forverres raskt.

Årsaker og risikofaktorer

Artrose har sjelden én enkelt årsak. Kjente risikofaktorer inkluderer:

  • Alder — risikoen øker med årene
  • Overvekt, som gir økt belastning på vektbærende ledd som kne og hofte
  • Tidligere leddskader, for eksempel korsbåndsskader eller brudd nær leddet
  • Ensidig, tung belastning over lang tid
  • Arvelige faktorer

Myten om at trening er farlig ved artrose er trolig den mest utbredte misforståelsen om denne tilstanden. Ifølge forsker Nina Østerås ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering: «Aktivitet og trening er avgjørende for å få det bedre. Du får ikke mer artrose av å trene!» Hun peker også på at selv små endringer monner — «kun én kilo vektreduksjon tilsvarer 4 kilo mindre belastning på kneet».

Behandling

Trening som førstevalg

Individuelt tilpasset trening er den mest dokumenterte behandlingsformen ved artrose — ikke som en siste utvei, men som det første og viktigste tiltaket. Målrettet styrketrening rundt leddet reduserer smerte, bedrer funksjonen og kan redusere behovet for videre inngrep. Trening skal tilpasses den enkeltes leddstatus og smerteterskel, gjerne i samarbeid med en fysioterapeut eller osteopat.

Fysioterapi og osteopati

En fysioterapeut kan sette sammen et treningsprogram tilpasset akkurat ditt ledd og din hverdag, og følge deg opp mens du bygger styrke og bevegelighet. Osteopati kan bidra med manuelle teknikker som avlaster spente muskler og vev rundt et smertefullt ledd, og ser kroppen i sammenheng — noe som er nyttig når artrose i ett ledd fører til at man belaster andre steder annerledes.

Vektreduksjon

Ved artrose i vektbærende ledd som kne og hofte har selv en moderat vektreduksjon målbar effekt på belastningen leddet utsettes for. Dette er ofte et av de mest effektive tiltakene som finnes, ved siden av trening.

Når er operasjon aktuelt?

De fleste med artrose trenger aldri operasjon. Nasjonale retningslinjer legger til grunn at ikke-kirurgisk behandling — trening, fysioterapi og eventuell vektreduksjon — skal forsøkes i minst 3–6 måneder før en protesoperasjon vurderes. Operasjon blir først aktuelt når leddet er betydelig skadet og annen behandling ikke lenger gir tilstrekkelig funksjon eller smertelindring.

💡 Hos Reform Helse får du en grundig vurdering av leddet ditt og et treningsopplegg tilpasset nettopp din artrose — enten hos fysioterapeut eller osteopat. Du trenger ingen henvisning, og de fleste får time allerede samme uke.

Reform Helse tilbyr dette — under ett tak

Reform Helse tilbyr fysioterapi, osteopati og massasje for artrose i Drammen. Du bestiller time direkte, uten henvisning fra fastlegen — book online eller ring 91 56 80 52. Vi kartlegger leddet ditt grundig og setter opp et treningsopplegg du faktisk kan følge i hverdagen, med tett oppfølging underveis.

★★★★★

«Kunnskapsrike folk, som gjør dagen simpelthen bedre for helsen.»

Lise Kristiansen · Google

Ofte stilte spørsmål

Kan man trene med artrose, eller blir det verre av det?+
Du får ikke mer artrose av å trene. Aktivitet og trening er tvert imot avgjørende for å redusere smerte og bedre funksjon — så lenge belastningen tilpasses. Det er en av de mest dokumenterte behandlingsformene som finnes for artrose.
Er artrose det samme som slitasjegikt?+
Ja, slitasjegikt er den norske folkelige betegnelsen på artrose. Navnet er litt misvisende, siden det høres ut som ren nedslitning — i praksis er artrose en aktiv prosess i leddet som kan påvirkes gjennom behandling og trening, ikke bare passiv slitasje.
Når trenger jeg operasjon for artrose?+
De fleste med artrose trenger aldri operasjon. Nasjonale retningslinjer krever at man har forsøkt ikke-kirurgisk behandling som trening og fysioterapi i 3–6 måneder før en protesoperasjon vurderes.
Hjelper fysioterapi og osteopati mot artrose?+
Ja. Individuelt tilpasset trening er førstevalget i behandling av artrose, og fysioterapeuter og osteopater kan både veilede treningen og behandle de muskulære spenningene som ofte følger med et smertefullt ledd.
Hvilke ledd rammes oftest av artrose?+
Kne, hofte og hender er de vanligste stedene. Undersøkelser fra Norge har funnet at rundt 7,1 % har artrose i kne, 5,5 % i hofte og 4,3 % i hånd.